Genie

Nå har vi fått tv og playstation i hiemen, og jeg har akkurat bestilt de første julegavene i år, for ikke å få panikk i siste liten, og Pål Ulrik sitter med leksene.
Vi hadde en forelesning om hvordan barn utvikler språk, så vi ble fortalt om Genie. Det er en helt utrolig fæl historie! Hun ble ved en tilfeldighet oppdaget i 1970, da hun var 13 år gammel. Til da hadde hun vært innestengt og isolert i et rom hele sitt liv, ofte bunnet fast til en pottestol eller krybbe, og var aldri lov til å snakke eller lage lyder av foreldrene. Når hun ble oppdaget, kunne hun bare si 20 ord og var redd for å lage lyder, og alle var negative ord, som stopp, slutt, osv., og hun brukte fortsatt bleier. Vi fikk se noen klipp av henne. Alt var svarthvitt, men hun var helt hvit, svarte ringer rundt øynene og mager. Hun kunne gå, men gikk veldig spesielt, og alle bevegelsene hennes var som bevegelsene til barn under tre. Alt så veldig feil ut og skummelt ut. Etter at hun ble funnet, var hun i et fosterhjem og et adoptivhjem. De som adopterte henne forsket selv på henne, men da det sluttet å gå framover i forskningen, trakk de tilbake adopsjonen. Hun flyttet da tilbake til moren, før hun syntes det ble for mye. Hun bodde i seks fosterhjem etter dette, hvor hun i flere ble misbrukt. I dag bor hun på en institusjon for psykisk underutviklede. Det er bare så utrolig trist! Hvis dere vil vite mer om det, er det en dokumentar om henne som du kan finne på youtube. Bare søk på secret of the wild child, så kommer det opp. Vi så på et annet program, men fant det ikke selv.
Men det er ikke bare trist her. I går var jeg og Pål Ulrik på date. På kino og restaurantdate, som var veldig koselig. Filmen var ikke den beste da. Vi så på Abduction. Det var en grei historie som kunne blitt til en ganske spennende film, men mye av det virket ganske falskt og overdramatisert, så filmen var ikke like bra som den kunne ha vært. Ellers ser vi fram til at noen skal de på fuktproblemet vi har her på torsdag. Kanskje det endelig vil begynne å skje ting her.